Sammenlign strømpriser og finn billig strøm

Strøm.no gir deg full oversikt over avtaler fra alle norske strømleverandører. Bruk oversikten og finn den beste strømavtalen for deg!

Du kan spare mye penger på å velge riktig strømavtale. Vi har som mål å gjøre det enkelt for deg å velge en varig og god avtale som passer dine behov.

Med totalt over 400 strømavtaler i Norge er det ikke lett å få oversikt, men med vår strømkalkulator får du full oversikt og kan ta et godt valg. Det lønner seg å sammenligne strømpriser for å finne billigst strøm.

1. Slik finner vi beste strømavtale

Vi kombinerer data fra Forbrukerrådets tjeneste strømpris.no, kraftbørsen Nord Pool og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for å vise deg korrekte strømpriser – inkludert nettleie – der du bor.

Noen avtaler har spesielle krav til forbrukeren. For eksempel krever en del av leverandørene at du benytter deg av e-faktura og avtalegiro for å få den billige prisen som er oppgitt i sammenligningen.

Vær også oppmerksom på såkalte lokketilbud hvor du får en ekstra god pris i en gitt periode før du blir flyttet over til en vanlig avtale, med andre prissatser.

Alle de spesielle kravene markeres i rødt, slik at du enkelt kan se eventuelle krav for å få den oppgitte prisen. Er dette avtaletyper du ikke ønsker å vurdere, så kan du velge bort disse avtalene med filterfunksjonen under «avanserte valg».

2. Slik regner vi ut strømprisen

Å finne estimert strømpris inkludert nettleie der du bor er nokså komplisert. Vi har gjort følgende forutsetninger for å begrense antall valg du må ta:

For abonnementer hvor spotprisen har innvirkning på avtaleprisen, benytter vi et gjennomsnitt av de siste 12 måneder som et utgangspunkt for å beregne forventet spotpris. Dette vil være likt for alle avtaler, så denne utregningen vil ikke ha noe å si på forholdet mellom de ulike avtalene.

3. Hvilke strømselskap har de mest fornøyde kundene?

BI publiserer hvert år forbrukerundersøkelser gjennom prosjektet Norsk kundebarometer. I 2020 er det Gudbrandsdal Energi som går av med seieren som strømselskapet med de mest tilfredse kundene. Selskapet beholdt dermed plasseringen fra 2018 og 2019. I 2020 finner vi LOS på andreplass og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk på tredjeplass.

I en annen kundeservicekåring for 2019 ligger Tussa på topp blant strømselskapene, etterfulgt av Eidsiva og Kraftriket. Den samme undersøkelsen kåret Eidsiva til vinner i 2018, mens Kraftriket og Fordkraft tok henholdsvis andre- og tredjeplassen samme år.

Generelt ligger strømbransjen omtrent midt på treet sammenlignet med de andre bransjene som er undersøkt. Det kan tyde på at flere har noe å hente på dette punktet, selv om noen selskaper ligger langt fremme innen kundeservice.

4. Hvilken avtale bør jeg velge?

De tre vanligste strømavtalene som kraftleverandørene tilbyr er spotpris, variabel pris og fastpris. I dag velger de aller fleste kundene spotpris, fordi denne avtaleformen har vist seg å være den rimeligste på sikt de siste årene.

Kort forklart er dette de tre ulike avtalene:

Spotpris – uforutsigbar, men billigst

En spotprisavtale innebærer at du betaler det samme som strømselskapet for strømmen, i tillegg til et påslag eller en fastpris. Siden prisen på strøm endrer seg hele tiden vil også strømregningen din variere om du har en avtale med spotpris.

Generelt sett vil det bety at du med spotpris må belage deg på en høyere pris i vinterhalvåret, mens du kan nyte godt av lave priser om sommeren.

I gjennomsnitt har spotpris vist seg å være den billigste avtaleformen.

Fastpris – forutsigbar, men dyrere

Strømavtale med fastpris gjør at du betaler lik pris for strømmen gjennom hele året. Det kan være en fordel om du ønsker forutsigbarhet i økonomien og ikke vil ha de store svingningene i løpet av året.

Denne typen avtale har i gjennomsnitt vist seg å være dyrere enn spotpris.

Variabel pris – en god blanding

Den variable prisavtalen er en blanding av fastpris og spotpris. Du betaler en fastpris og en variabel pris som baseres på de faktiske strømprisene, men noe dyrere priset.

Dermed får du noen prisvariasjoner i løpet av året, men svingningene på regningen din blir ikke like store som ved spotprisavtale.

Strømmen blir dermed litt rimeligere om sommeren og koster litt mer i vinterhalvåret. Variabel pris har i gjennomsnitt vist seg å være noe dyrere enn spotpris.

Les også: Slik velger du beste strømavtale for deg

5. Få tilbud fra flere leverandører

Er du fortsatt usikker på hvilken avtale du vil gå for kan det være en god idé å la strømleverandører komme til deg med sine beste tilbud. Da får du også anledning til å forhøre deg mer om detaljene i avtalene om det er noe du skulle være usikker på eller vil bekrefte.

Ved å bruke anbudstjenesten vår kan du sammenligne tilbudene og velge den billigste strømleverandøren. Kanskje får du tilbud om en billig strømavtale fordi selskapene vet at de konkurrerer med andre leverandører om å kapre nettopp deg som kunde.

6. Må jeg betale nettleie?

Alle må betale nettleie. Pengene du betaler i nettleie skal gå til vedlikehold og oppgradering av kraftnettet i Norge. Kraftnettet er et viktig ledd og vi hadde ikke kunnet frakte strøm fra A til Å uten det.

Det er myndighetene ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som kontrollerer overføringen av strøm og strømnettet i Norge. Det er også NVE som bestemmer hvilket nettselskap som skal operere i området ditt og motta nettleien du betaler.

I motsetning til nettleien, hvor du ikke selv kan bestemme leverandør, kan du selv bestemme hvilken strømleverandør du ønsker å benytte deg av.

Strømleverandøren er selskapet du kjøper strøm fra. Det finnes mange ulike leverandører og alle har forskjellige priser og avtalevilkår. Du får likevel alltid den samme strømmen inn i huset ditt.

Uansett hvilken strømleverandør du har må du fortsatt betale det samme beløpet til det lokale nettselskapet ditt.

Før fikk man ofte én faktura fra strømleverandøren og én fra nettselskapet, men nå skal begge disse kunne samles på strømleverandørens faktura. Slik er det lettere for forbrukerne å holde oversikt over strømutgiftene. Det kan likevel ta litt tid før dette gjennomføres, fordi selskapene må lage oppsett for gjennomfakturering. Du kan lese mer om gjennomfakturering her.

7. Slik beregnes nettleien

Nettleien består av én variabel del og én fast del. Den faste prisen på nettleien tar utgangspunkt i hvem som eier kraftnettet og hva slags hovedsikring boligen din har. Den sikrer at strømnettet klarer å frakte strøm til boligen din.

Det variable beløpet henger sammen med strømforbruket ditt. For hver kilowattime du bruker må du betale en gitt sum i nettleie for overføringen av strømmen. Det variable beløpet avhenger dermed av hvor mye du bruker strømnettet og hvor mye slitasje som oppstår som følge av strømforbruket ditt

For store næringskunder med et strømforbruk over 80kVA, gjelder også et ekstra effektledd for aktiv og reaktiv effekt. Som privatperson trenger du ikke tenke på dette leddet.

Hvor i landet du bor påvirker i tillegg hvor mye nettleie du betaler. Jo lengre strømmen må transporteres og jo færre som kan dele på kostnaden i et område, jo høyere nettleie blir det per bruker.

Les også: Alt du bør vite om nettleie

8. Slik bestemmes dagens strømpris

Norge har ikke et eget kraftmarked, men opererer i det felles nordiske/nordeuropeiske kraftmarkedet. Det betyr at vi samarbeider med Danmark, Sverige, Finland og de baltiske landene om strøm. I tillegg er noe av strømproduksjonen også integrert med land som Tyskland, Polen og Nederland.

Kraftprisen settes i handelen på Nord Pool

Prisene i det nordiske markedet settes på kraftbørsen Nord Pool. Selskapet eies av norske Statnett – som driver kraftsystemet i Norge – og tilsvarende selskaper i de andre samarbeidslandene. Nord Pool har også ansvar for å regulere markedet.

De norske strømprisene bestemmes av tilbudet og etterspørselen etter strøm. Tilbudssiden påvirkes av nivået på kraftproduksjonen som foregår i landet vårt, samt strømmen vi importerer via kraftmarkedet. Etterspørselen påvirkes på sin side av forbrukernes strømforbruk og mengden strøm vi eksporterer til utlandet. Markedet påvirkes også av vedlikeholdsarbeid, kvalitetene på kablene og flaskehalser i nettet.

Selger strøm der hvor prisen er høyest

Samtidig er det slik at kraften flyttes fra lavpris- til høyprisområder når nettet tillater det. Dette skjer fordi selskapene ønsker å selge kraften i det området som gir høyest pris. Derfor er det slik at spotprisen er nesten helt lik i hele Norden i de periodene der kraften lett kan flyte mellom områdene.

Fremstår prisen veldig ulik mellom landene handler dette ofte om at landene har ulike skatter og avgifter på strømmen, noe som påvirker den endelige prisen som forbrukerne betaler.

Mens det tidligere var slik at man fikk billig strøm når kraftproduksjonen i Norge var stor, så er det nå mange andre faktorer som også påvirker prisen.

Noen husker kanskje det kraftige regnfallet i år 2000 som gjorde at ukeprisen på strøm var nede i 5 øre per kwh. Dette skjer ikke lenger, fordi strømselskapene heller selger strømmen til høyere pris i de områdene hvor etterspørselen er større.

Prisen justeres hver dag

Hver morgen får Nord Pool informasjon om hvor mye strøm som skal overføres mellom de ulike områdene i kraftmarkedet.

Produsentene sier hva de vil selge strømmen sin for, samtidig som leverandørene gir beskjed om hva de vil betale for denne strømmen.

Så beregner man hva prisen ville vært dersom det ikke fantes noen begrensninger på nettet. Denne kalles systempris og beregner gjennomsnittsprisen for alle landene i Norden.

Etter det justeres prisen ut ifra begrensningene i områdene hvor den skal fraktes. Denne kalles områdepris. Områdeprisen kan derfor variere, selv om systemprisen er satt. Det er denne justeringen som gjør at strømprisene kan være ulike i for eksempel Nord-Norge og i Sør-Norge.

Til slutt selges strømmen til forbrukerne til en pris satt av leverandørene som kjøpte strømmen av produsentene.

9. Dette påvirker tilbud og etterspørsel av strøm

Vær og vind

Energiproduksjon fra fornybare energikilder påvirkes av vær og vind. Siden vannkraft står for 99 prosent av Norges kraftproduksjon, så har dette mye å si for oss.

Har vi for eksempel en tørr og kald vinter, må vi ofte importere strøm fra sørligere strøk både i de kalde periodene og utover våren. Det skjer fordi vannmagasinene har lave nivåer og forbrukerne trenger mer strøm for å varme opp boligene sine. I andre perioder kan vi ha mye strøm her, samtidig som de sørligere strøkene må importere strøm fra oss fordi det er varmt og tørt hos dem.

Vær og vind påvirker også de fleste andre fornybare energikildene i området, slik som vindkraftverkene i Danmark og solcelleanleggene i Tyskland.

Prisen på olje, gass og kull

Kraftproduksjonen i det nordiske markedet består ikke bare av fornybare energikilder. Det betyr at strømprisene i Norge også påvirkes av kraftproduksjon som bruker olje, gass og kull. Lønnsomheten i denne type kraftproduksjon påvirkes igjen av prisen på råvarene de bruker, samt den overordnede produksjonen av disse råvarene.

Prisen på CO2-kvotene

Siden kraftproduksjonen i det nordiske kraftmarkedet også bruker olje, gass og kull, så påvirkes strømprisen av prisen på CO2-kvotene. Denne settes gjennom EUs marked for kvotehandel.

Forbrukernes vaner

Det er forbrukerne som skaper etterspørselen på strøm. Er det varmt en sommer bruker vi kanskje mer strøm på aircondition og vifter til å kjøle oss ned. Tilsvarende vil en usedvanlig kald vinter føre til at vi må bruke mer strøm på oppvarming. Her er det snakk om kortsiktige faktorer som påvirker etterspørselen og prisen på strøm.

Men det er også sånn at forbrukernes vaner endrer seg over lengre tidsperioder. På 50- og 60-tallet dusjet vi kanskje ikke like ofte som i dag. Hvis alle menneskene i Norge bruker dobbelt så mye varmtvann nå som tidligere, så påvirker dette naturligvis etterspørselen og prisen på strøm.

Kapasiteten i de internasjonale strømkablene

Det er de internasjonale strømkablene som frakter strømmen mellom områder, og strømkablene kan bare frakte en viss mengde strøm til alle tider. Det betyr at det ikke hjelper med økt strømproduksjon hvis ikke kablene også forbedres. For det er ikke mulig å frakte billig strøm fra overskuddsområder til underskuddsområder med mindre kablene har kapasitet til det.

Teknologiutvikling i kraftproduksjonen

Teknologien forbedres stadig vekk. Solcellepanel har for eksempel utviklet seg mye de siste årene, særlig etter at kommersielle produsenter begynte å konkurrere om å lage de mest effektive solcellepanelene. Og jo mer effektivt vi kan utnytte teknologien i kraftproduksjon, jo billigere blir strømmen vår.

Les også: Alt om solcellepanel på hytta

10. Den offentlige informasjonssiden

Tidligere var Konkurransetilsynet ansvarlig for den offentlige informasjonssiden for strøm til private forbrukere, men nå har Forbrukerrådet tatt over stafettpinnen. Alle som selger strøm i Norge er lovpålagt å oppgi prisene sine til Forbrukerrådet, og nettsiden deres oppdateres daglig. Vi bruker også data fra Forbrukerrådet for å holde strømprisene på denne siden oppdaterte, i tillegg til at vi henter informasjon fra NVE og kraftbørsen Nord Pool.

11. Nyttige artikler

Vi legger ofte ut flere nyttige artikler om strøm. Noen av de mest populære artiklene våre er:

• 12 tips til strømsparing
• Velg beste strømavtale for deg
• Husk å bytte strømleverandør når du flytter
• Derfor betaler du nettleie
• Dette bør du vite om de nye strømmålerne

Resten av artiklene våre finner du her.

Få billigere strøm med varmepumpe

Å installere en varmepumpe kan være en god måte for å få ned strømregningen. Nettbureau AS, som eier Strøm.no, driver også Bestevarmepumpe.no. Vurderer du å kjøpe varmepumpe for å spare strøm, anbefaler vi derfor at du titter innom varmepumpe-siden vår også.

På Bestevarmepumpe.no finner du blant annet nyttige artikler som kan hjelpe deg med å velge varmepumpe, i tillegg til en anbudstjeneste som lar deg motta tilbud fra flere varmepumpeleverandører. Du får hjelp enten du er på jakt etter en luft til luft- eller luft til vann-varmepumpe, og siden vår hjelper deg finne den varmepumpen som passer best for deg.