Hydroelektrisk vassdrag i Norge

Hvor kommer strømmen din fra – norske vassdrag eller EU?

Mens omtrent all norsk energiproduksjon er fornybar, er strømmen som leveres til din husholdning (på papiret) ofte fra europeisk kull- eller kjernekraft. Gjennom såkalte 'opprinnelsesgarantier' selger vi miljøeffekten av norsk fornybar kraft. Men hvor reell er egentlig denne overføringen?

Det er ikke alltid like lett å holde tunga rett i munnen når man skal forstå seg på energisamarbeidet i Europa. Her er 3 ordninger det lønner seg å vite om:

1) Fri flyt av kraft i EU

Norge har sluttet seg til EUs klimastrategi. Dermed deler vi ikke bare målene for CO2-kutt som EU-landene har satt seg; vi deltar også i tiltakene deres.

Ett slikt tiltak er å samkjøre leveringen av kraft på tvers av landegrenser. Strømkablene våre strekker seg med andre ord gjennom Europa. På den måten slipper hvert enkelt land å finjustere strømproduksjonen så den hverken over- eller underskrider behovet i befolkningen til enhver tid.

Dette blir sett på som gunstig—og kanskje spesielt for store kraftprodusenter som Norge—av miljømessige så vel som økonomiske grunner.

Logikken her er enkel: Strøm er en ferskvare, og må helst brukes med det samme den er skapt. Se videre for deg at hardt vær gir store overskudd med norsk vind- og vannkraft på mandag, mens produksjonen stopper opp på tirsdag. La oss så si at produksjonen er jevn i Tyskland begge dagene. Da tjener både Norge og Tyskland på at norsk overskudd-kraft går til Hamburg på mandag, mens tysk overskudd-kraft sendes til Fredrikstad på tirsdag.

Også miljøet tjener på denne bytteordningen. Elektrisitet er vanskelig å lagre over tid; uten bytteordningen ville mange land produsert mer enn de trengte for å sikre seg mot strømstopp. Dessuten sørger dagens ordning for at en større andel av europeeres strøm stammer fra de grønnere, mer sofistikerte energikildene—som nettopp norske vassdrag.

2) Opprinnelsesgaranti-ordningen

EU

Problemet med ‘fri flyt’-ordningen er at det blir vanskeligere å holde oversikt over hvor strømmen vår kommer fra.

Strømleverandørene henter inn kraft fra kilden som har mest overskudd (les: er billigst) til enhver tid. Dermed varierer både opprinnelseslandet og energiformen for hver gang du stikker kontakten inn i veggen.

For mange er dette vanskelig å svelge. Klimabevisste europeere foretrekker ofte å konsumere fornybar strøm. For å løse dette problemet har EU laget den såkalte opprinnelsesgaranti-ordningen: For et ørlite tillegg i strømregningen, kan europeere—nordmenn inkludert—reservere seg mot strøm fra ikke-fornybare kilder, slik som kull- og kjernekraft.

Ikke bare dét: Man kan også bestille den spesifikke energien man regner som renest og penest.

Faktisk har miljøbevisste europeere vist seg å ha et spesielt øye til norske vannkraftverk! Hvert år blir store deler av norsk vann- og vindkraft solgt, i hvert fall på papiret, til forbrukere og bedrifter på kontinentet som ønsker å betale litt ekstra for grønn samvittighet.

3) Opprinnelsesgarantier i praksis

En skulle kanskje trodd at problemet dermed var løst. Ønsker man å unngå skitten strøm, kan man gjøre som så mange tyskere og nederlendere: Skifte til strømleveranse med opprinnelsesgaranti. Historien er imidlertid mindre rosenrød i praksis, av to grunner.

For det første er det svært få nordmenn som benytter seg av ordningen. Tall fra Norges Vassdrag- og Energidirektorat (NVE) har over lengre tid vist at bare mellom 10-15% av norske strømkunder ber om opprinnelsesgarantier. Det er kanskje ikke så rart, med tanke på hvor sjelden man hører om tilbudet.

Resultatet er, ifølge NVEs regnskap, at om lag 3 av 5 norske strømkunder uten garanti får fossil varmekraft levert i stikkontakten, mens 1 av 5 får kjernekraft. Kun den siste femtedelen får strøm som stammer fra fornybare kilder som vind-, vann-, og solenergi. Dette er langt lavere enn resten av Europa—og det på tross av at vi har Europas reneste kraftproduksjon, sett bort fra Albania.

Vindmølle

Disse tallene er imidlertid noe misvisende. Det andre problemet med opprinnelsesgaranti-ordningen er nemlig at den kun distribuerer garantier for at ren strøm produseres i ditt navn, mens selve konsumet kan skje et helt annet sted.

Når for eksempel tyske strømkunder (eller greske, for den saks skyld) ber om norsk vannkraft gjennom opprinnelsesgarantier, er det ikke strømmen fra vassdragene våre de får, men miljø-samvittigheten.

Tenk på det slik: Når et norsk vannkraftverk produserer én kilowatt-time med fornybar strøm, blir denne oversatt til et lite kakestykke i EUs kraft-regnskap.

Tanken er at dersom enkeltpersoner og selskaper kan "reservere" slike kakestykker—ikke i form av fysisk strøm-overføring, men på papiret—vil markedet i Europa etterhvert bevege seg mot renere kraft, som nå etterspørres direkte. Dette er den tenkte miljøgevinsten av opprinnelsesgaranti-ordningen.

Det er altså ikke selve den rene strømmen som blir solgt, men den delen av klimaregnskapet som strømmen står for. Kritikere vil derimot innvende at systemet kun gir symbolske overføringer, i form av god samvittighet, mens de fysiske overføringene av strøm er nokså uendret. De er nemlig underlagt geografiske lover.

Realiteten er at mesteparten av den norske, rene kraften sjelden reiser langt—og hvertfall ikke så langt som til Hellas—men havner i norske og skandinaviske stikkontakter, uansett hvor mange opprinnelsesgarantier som kjøpes i utlandet, og uansett hvor få som kjøpes her hjemme. Dermed er nok "opprinnelsesgaranti" et litt skjønnmalende begrep.

Verdt å kjøpe garantier?

Betyr dette at norske strømkunder har liten grunn til å betale de ørene det koster ekstra å be om opprinnelsesgaranti?

Vel, fra et klimaperspektiv er realiteten følgende: Miljø-gevinsten av garanti-systemet slår kun inn når den etterspurte mengden "grønne kakestykker" med fornybar strøm overskrider mengden fornybar strøm som uansett produseres. Så er ikke tilfellet i Norge, der over 98% av strømproduksjonen allerede er fornybart.

Lyspære

Av den grunn, blant andre, konkluderte en rapport fra Adapt Consulting med at «det kan altså ikke dokumenteres noen energi- eller klimagevinster ved kjøp av opprinnelsesgarantier».

Det betyr ikke at ordningen er dødfødt. Miljø-effekten kan i teorien melde seg dersom mange nok bestiller garantier. I et slikt scenario kan Europas totale etterspørsel etter grønn kraft tvinge frem fornybare satsinger og på den måten gagne klima.

Konklusjonen er dermed tvetydig: Strømmen du får i kontakta er ikke like fornybar som kraftproduksjonen vår skulle tilsi. Men den er heller ikke like skitten som tallene på kraft-regnskapet skulle tilsi.

Miljø-gevinsten av den rene kraften vår er simpelthen solgt til utlandet gjennom opprinnelsesgarantier. Per i dag har dette kompliserte systemet liten reell effekt for klima, og påvirker i hvert fall ikke norsk produksjon. Men om mange nok deltar i systemet, kan det fungere etter hensikten i fremtiden.

Lurer du på hvilke tilbud som finnes der ute—med eller uten opprinnelsesgaranti? La leverandørene konkurrere om deg, og få uforpliktende tilbud ved å fylle ut skjemaet her på Strøm.no! Du kan spesifisere at du ønsker opprinnelsesgaranti i feltet ‘Utfyllende info’.

Følg oss på Facebook

Følg oss gjerne på vår Facebookside.

Kontakt oss

Send oss en e-post

Tjenester

Strøm.no er en gratis og uforpliktende anbudstjeneste. La selskapene konkurrere om å gi deg beste strømavtale!

Strøm Privat

Strøm Bedrift

Strøm Borettslag

Sammenlign strømpriser

Populære steder

Trondheim

Oslo

Kristiansand

Tromsø

Fredrikstad

Bergen

Norge