Vindmøller

Vindmøller: Slik lager de strøm

I takt med at kloden hetes opp av CO2-gass, snakker vi stadig varmere om fornybare måter å opprettholde strømforbruket vårt på. En av disse er vindkraft. Men hvordan fungerer egentlig vindmøller, og bør vi satse mer på dem?

I 2017 leverte norske vindmøller omtrent 2% av all energien vi produserte. Til forskjell står danske vindkraftverk for over 40% av landets elektrisitet.*

FORNYBAR ENERGI

Denne artikkelen er en del av en artikkelserie hvor Strøm.no gir deg informasjon om de ulike fornybare energikildene.

LES MER:

Vannkraft – slik produsere strøm i Norge

Bølgekraft – Fortsatt lite utviklet

Alt du bør vite om solceller og solenergi

Har du et spørsmål angående de fornybare energikildene, eller mener det står feil i en artikkel? Vennligst gi beskjed på e-post.

Men det er ikke umulig at også våre brødristere og hjemmekinoanlegg vil dra stor nytte av vindens sus i årene fremover. Ifølge Norges Vassdrag- og Energietat er norske forhold perfekte for produksjon av vindkraft. Så hvordan foregår egentlig denne produksjonen?

Slik produseres vindenergi

Kort fortalt fanger vindmøllen opp den bevegelsesenergien som finnes i vinden, og omdanner den til elektrisitet. Vindmøller skaper altså ikke energi; de simpelthen oversetter én energiform til en annen (og mer utnyttbar) form.

Rent teknisk skjer dette i samspillet mellom tre instrumenter: vindmøllens vinger, turbin og generator.

Vingene er de tre roterende armene på vindmøllen. Leddet som holder disse sammen er turbinen. Når vinden dytter vingene, begynner en skive i turbinen å rotere. Enda et hakk bak sitter generatoren og fanger opp den fysiske kraften som skapes når turbinen roterer ‘av seg selv’.

Avansert teknologi

Vindturbin
Vindturbin, vinger og generator i skjønn forening.

Det er imidlertid mye som skal stemme før alt dette fungerer.

For det første må vingene treffes av vinden så rett som mulig—til enhver tid. Derfor sitter det små sensorer i turbinen som hele tiden justerer vingenes skråning og turbinens retning. Slik styres vindmøllevingene på litt den samme måten som en kaptein styrer båtens seil; målet er at vinden alltid treffer flatene fra riktig vinkel.

For det andre må man ironisk nok forhindre at vingene roterer for raskt. Det er to grunner til dette: Støyen fra raske vingeslag er intens og langtrekkende—farten må holdes nede dersom beboerne i nærheten skal få beholde nattesøvnen. I tillegg er rask rotasjon farlig. Dersom vingene ikke får nok motstand, kan de fort spinne turbinen i stykker.

Se hvordan dette kan gå her.

Løsningen er å tilsette motstand slik at vingene rotere saktere, men med større kraft. For at bevegelsen i turbinen likevel skal gå raskt nok til å generere elektrisitet, plasseres en forsterker mellom de to leddene.

Forsterkeren fungerer litt som et urverk, der tannhjul i ulike størrelser samarbeider om å sette farten. På den måten blir ett tungt vingeslag til (ca.) 90 rotasjoner før energien når generatoren. Sånt blir det strøm av!

Mer norsk vindkraft?

Aasheim
Andreas Thon Aasheim (Pressebilde).

Er dette fremtidens energikilde for norske hjem? Vel, størrelsen på vindmølleparken vår er først og fremst et politisk spørsmål. I dag subsidierer staten utbygging av vindkraftanlegg.

Andreas Thon Aasheim, spesialrådgiver i Norwea (bransjeorganisasjonen for vind- og vannkraft i Norge), sier til Strøm.no at satsningen er lur både økonomisk og med tanke på klima.

– Norge har Europas beste vindressurser, og norsk vindkraft er nå den billigste formen for ny kraftproduksjon i hele Europa, forteller han.

Ifølge Norweas estimater vil vindkraftutbyggingen bringe 10 nye terrawattimer med strøm til norske husholdninger—eller ca. 10% av all strømproduksjonen vår—de kommende årene.

– Det gir billigere strøm, påpeker Aasheim. – 10 TWh vindkraft vil [også] kutte 10 millioner tonn CO2 i året. Det tilsvarer 20 prosent av de samlede, norske utslippene av klimagasser, legger han til.

Naturødeleggelse?

Skonhoft
Anders Skonhoft (Bilde: NTNU).

Men ikke alle er like entusiastiske. Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, sier følgende til Strøm.no: – Utbygging av vindkraft i Norge gir svært store miljøødeleggelser. Uberørt natur og villmark blir ødelagt for all framtid.

Skonhoft er heller ingen beundrer av det såkalte 'sertifikatsystemet'—myndighetenes ordning for å tilrettelegge for vindmølleutbygging.

– Utbygger tar kun hensyn til sine bedriftsøkonomiske kostnader og subsidier som kommer via sertifikatsystemet, mens miljøkostnadene pålegges samfunnet.

Med andre ord råder det uenighet om hva som bør vektlegges når vi skal peke ut fremtidens energikilde. Aasheim i Norwea understreker at strøm som ikke kommer fra vindturbiner heller trekkes fra «gass- eller kullkraft et annet sted i det store europeiske kraftsystemet som vi er en del av.»

Skonhoft, derimot, mener at vindkraftutbygging er et klassisk eksempel på at inntekt privatiseres mens kostnadene sosialiseres.

Hvorvidt vindkraft vil fortsette å være ‘i vinden’, eller om trenden blåser over, gjenstår å se.

_____________

* Kilde: NVE.

Følg oss på Facebook

Følg oss gjerne på vår Facebookside.

Kontakt oss

Send oss en e-post

Tjenester

Strøm.no er en gratis og uforpliktende anbudstjeneste. La selskapene konkurrere om å gi deg beste strømavtale!

Strøm Privat

Strøm Bedrift

Strøm Borettslag

Sammenlign strømpriser

Populære steder

Trondheim

Oslo

Kristiansand

Tromsø

Fredrikstad

Bergen

Norge