Tidevannskraftverket Le Rance i Frankrike

Tidevannsenergi er lite utviklet

Kun et knippe nasjoner og selskaper driver tidevannskraftverkene fremover. Dette har ført til at tidevannskraft fortsatt er i startfasen som en fornybar energikilde.

Bilde av Ingunn Mjønerud

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Sist oppdatert: 20.11.2019

Hva er tidevannsenergi?

Tidevannsenergi er energi i tidevannsbevegelsene som kan bli brukt til strømproduksjon. Denne kraftproduksjonen skjer i tidevannskraftverk.

Tidevannskraft benytter tidevannets bevegelsesenergi for å skape elektrisitet. Dette kan skje på to ulike måter. Det første alternativet utnytter høydeforskjellen i havvannet mellom flo og fjære, mens det andre alternativet benytter bevegelsesenergien i vannet som strømmer mellom høy- og lavvann.

Innhold
  1. De ulike tidevannskraftverkene
  2. Fordeler og ulemper med tidevannsenergi
  3. Her driver man med tidevannskraft
  4. Hvordan ser fremtiden ut?

Tidevannsenergi er en forutsigbar fornybar energikilde, fordi tidevannet drives av gravitasjonen mellom jorden, solen og månen. Siden vi for eksempel vet at det går omtrent 12 timer og 25 minutter fra én flo til den neste, vet vi også at det er høyvann cirka to ganger i døgnet. Dette gjør at det er svært enkelt å forutse når tidevannskraftverkene kan produsere mest energi.

De ulike tidevannskraftverkene

Slik som med bølgekraft, finnes det mange ulike løsninger for hvordan man kan utnytte tidevannsenergien på best mulig måte. Dette skyldes at teknologien fortsatt befinner seg i prototype- og testfasen. Her er likevel de to alternativene som er mest utbredt, og som skiller seg sterkest fra hverandre:

Tidevannsdemning

Illustrasjon av tidevannsdemning
Tidevannsdemning: Slik kan det se ut.

En tidevannsdemning består av en mur som omringer et estuar (en vannmasse hvor elvemunning fra minst én elv møter havets tidevann) og danner en demning. I muren finner man dører som lar seg åpne når havvannet stiger. Når dørene har latt vannet gå gjennom muren og demningen er fylt opp, stenger dørene slik at man får et slags vannmagasin tilknyttet havet.

Når tidevannet synker, øker høydeforskjellen mellom magasinet og havvannet utenfor demningen. Etter hvert vil forskjellen bli så stor at man kan generere strøm ved å slippe vannet i magasinet gjennom turbiner og tilbake i havet utenfor. Dette fungerer på samme måte som i et vannkraftverk.

Er høydeforskjellen stor, kan man også lage mekanismer som kan generere strøm når vannet går gjennom demningen og fyller opp magasinet på innsiden.

Tidevannsturbin

Tidevannsturbiner benytter seg av bevegelsesenergien i havvannet som beveger seg mellom flo og fjære. De fungerer som vindmøller under vann, ved at vannstrømmen driver rotoren rundt.

Siden vann har høyere tetthet enn luft, må undervannsturbinene bygges i kraftigere materialer enn vanlige vindmøller. Likevel krever de ikke like store rotorer for å produsere samme mengde energi som en vanlig vindmølle, noe som gjør at de kan bygges i mindre skala enn vanlige vindmøller.

Tidevannsturbiner
Tidevannsturbiner: Slik kan de se ut.

Fordeler og ulemper med tidevannsenergi

Tidevannskraft er en grønn energikilde, men den kommer likevel ikke uten sine ulemper. Kraftverkene krever blant annet dyre materialer og kan skade naturområdene rundt seg. Her er fordelene og ulempene med tidevannskraft:

Fordeler med tidevannsenergi

  • Tidevannskraft er fornybar, og bruker ikke fossile brennstoffer i kraftproduksjonen.
  • Flere av anleggene fremstår lite sjenerende på utsikten, da de hovedsakelig befinner seg under vann.
  • Siden tidevannet oppstår som følge av gravitasjonskraften, er det en mer forutsigbar energikilde enn flere andre fornybare energikilder.
  • Vannet trenger ikke komme opp i høye hastigheter før tidevannskraftverkene kan utnytte bevegelsesenergien i vannet.

Ulemper med tidevannsenergi

  • Siden tidevannskraftverk befinner seg i havvann, krever de både sterke materialer og dyr teknologi.
  • Selv om tidevannet er forutsigbart, beveger det seg ikke hele tiden. Kraftverkene kan dermed ikke produsere strøm til alle døgnets tider.
  • Kraftverkene må plasseres med hensyn til eksisterende aktivitet på havet.
  • Tidevannskraftverkene kan påvirke naturlivet rundt seg. Demninger kan for eksempel fange sedimenter og søppel, mens turbiner kan ødelegge for dyrelivet i havet. Dette vet vi for lite om, ettersom det ikke finnes mange tidevannskraftverk i bruk i dag.

Her driver man med tidevannskraft

Siden tidevannskraftverk er avhengig av stor høydeforskjell mellom flo og fjære, er det kun spesifikke områder som egner seg for tidevannskraftproduksjon. I Norge er for eksempel den gjennomsnittlige avstanden mellom høyvann og lavvann rundt én meter, mens den til sammenligningen er på hele seksten meter i Fundybukta i Canada. Dette har ført til at spesifikke nasjoner jobber med med tidevannskraft.

I dag er Storbritannia, Canada, Sør-Korea og Frankrike størst innenfor tidevannskraft, naturlig nok fordi de har havområder med store tidevannstrømmer. Frankrike startet kraftproduksjon allerede i 1966, da de bygget det første kommersielle tidevannskraftverket i Le Rance. Dette kraftverket fungerer fortsatt og genererer omtrent 500 GWh per år.

Hvordan ser fremtiden ut?

Mens Frankrike og Canada fortsetter å investere i både bølge- og tidevannskraft, har noe av satsingen i Storbritannia avtatt de siste årene. I juni 2018 avslo blant annet den britiske regjeringen å støtte utbyggingen av en stor tidevannslagune i Swansea Bay.

Samtidig bygges det blant annet et stort tidevannskraftverk i Pentland Firth mellom Skottland og Orkney-øyene, som forventes å kunne gi strøm til nesten halvparten av Skottlands befolkning. Med en produksjon på 700 MWh tok det skotske turbinkraftverket i 2017 verdensrekorden for mengde energi generert i løpet av én måned. Siden anlegget fortsatt bygges ut i ulike faser, har det senere slått sin egen rekord fra 2017.

Ettersom Pentland Firth og andre store prosjekter utvikler teknologien og beviser at det er mulig å generere strøm i områder hvor tidevannskraften er stor, kan det være at flere ser til tidevannet for kraftproduksjon. I mellomtiden er fortsatt vind- og solenergi mest populært blant de grønne energikildene.


Artikkelserie: Alt om fornybar energi

Denne artikkelen er en del av en artikkelserie hvor Strøm.no gir deg informasjon om de ulike fornybare energikildene:

  1. Bølgekraft – Fortsatt lite utviklet
  2. Bioenergi – En miljøvennlig energikilde?
  3. Geotermisk energi – Fremtidens energikilde?
  4. Solceller og solenergi
  5. Solkraft – En voksende industri
  6. Tidevannsenergi er lite utviklet
  7. Vannkraft – Slik produseres strøm i Norge
  8. Vindmøller – Slik lager de strøm

Kilder

Electricité de France / Energy BC / The Independent / National Geographic / The University of Edinburgh / The Guardian


Følg oss på Facebook

Følg oss gjerne på vår Facebookside.

Kontakt oss

Send oss en e-post

Tjenester

Strøm.no er en gratis og uforpliktende anbudstjeneste. La selskapene konkurrere om å gi deg beste strømavtale!

Strøm Privat

Strøm Bedrift

Strøm Borettslag

Sammenlign strømpriser

Populære steder

Trondheim

Oslo

Kristiansand

Tromsø

Fredrikstad

Bergen

Norge