Fossilt brensel illustrert med bilde av oljeplattform i Nordsjøen

Fossilt brensel forsvinner ikke med det første

Olje, gass og kull har fått et dårlig rykte på seg i mange deler av verden. Likevel er det ingenting som tyder på at fossile brensler kommer til å fases ut med det første.

Fossilt brensel er et samlebegrep som brukes til å beskrive ikke-fornybare energikilder som olje, kull og naturgass. Fossilt brensel dannes av rester etter gamle planter som levde for millioner av år siden.

FOSSILE ENERGIKILDER

1. Alt du bør vite om fossilt brensel

2. Kullkraft – fortsatt verdens største strømkilde

3. Olje og gass – fortsatt store energikilder

Plantematerialet samles lagvis, og etter hvert dekkes lagene av nye bergarter. Da blir de utsatt for høyt trykk og underjordisk varme, som til slutt gjør at de omdannes til det vi kaller olje, kull og gass.

I dag brukes fossilt brensel i strømproduksjon eller som drivstoff til ulike transportmidler, og det står for omtrent 86 % av verdens energiforsyning. Den fossile energikilden vi har mest av i verden er kull.

Brennes for å skape elektrisitet

For å skape energi av fossilt brensel trenger vi store kraftverk til å brenne stoffene. Dette kan for eksempel være kullkraftverk eller gasskraftverk. Varmen som skapes av forbrenningen brukes til å skape vanndamp som kan drive en turbin rundt. Videre driver turbinen en generator som kan skape elektrisitet, på samme måte som i andre typer kraftverk.

Fossilt brensel er en pålitelig og lett anvendelig energikilde, siden man enkelt kan styre forbrenningen av brenselet. Det gjelder både tidspunkt, måte og mengde energi man ønsker å generere på en gang. Dette er også den største ulikheten mellom energiproduksjon med fossilt brensel og fornybare energikilder, da sistnevnte avhenger av uforutsigbare værforhold for å produsere energi.

Hva brukes fossilt brensel til?

Ifølge The International Energy Agency brukes kull, olje og gass innenfor en rekke forskjellige sektorer. Mens man tidligere brukte olje til strømproduksjon, går mesteparten av dagens olje til drivstoff i ulike former. Dette omfatter blant annet bensin, diesel og drivstoff til fly. Gass brukes fremdeles i strømproduksjon.

Merkelapp i et klesplagg viser at tekstilet består av polyester
Tekstiler av plast: Handler du klær og tekstiler i polyester, akryl eller andre petrokjemiske stoffer bruker du produkter fra fossilt brensel.

I tillegg brukes energien i både olje og gass til

  • oppvarming
  • matlaging
  • petrokjemisk industri
  • jern-, stål- og sementindustrien

Kull brukes i hovedsak i produksjon av

  • jern og stål
  • kjemiske og petrokjemiske stoffer
  • ikke-metalliske mineraler
  • strøm

Petrokjemisk industri, som olje, gass og kull brukes til, omfatter produksjon av produkter som plast, maling, sminke og tekstiler. Tekstiler som lages av fossilt brensel er blant annet nylon, polyester, akryl og spandex.

Har vi fossilt brensel i Norge?

I internasjonal sammenheng er Norge i en unik posisjon. I 2017 sto den fornybare energikilden vannkraft for nesten 95 % av vår totale elektrisitetsproduksjon. Varmekraft og vindkraft sto for de resterende 4 %. Dette reflekteres blant annet i SSB statistikk over elektrisitetsproduksjon i Norge.

Av og til registreres imidlertid nordmenns kraftforbruk som «skitnere» enn den egentlig er – med et høyt forbruk av kraft fra fossile energikilder. Dette skyldes EUs opprinnelsesgarantier, som fungerer som klimakvoter for energiforbruk. Les mer om opprinnelsesgarantier i artikkelen «Hvor kommer strømmen din fra – norske vassdrag eller EU?»

Stor produsent av petroleum

I 2017 slapp vi ut 52,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra norsk territorium. Olje- og gass sto for 15 % av utslippene. Til sammenligning sto oppvarming av næring og husholdninger for 0,93 % av utslippene.

Selv om statistikken tilsier at vi ikke bruker mye fossilt brensel her til lands, er vi en betydelig produsent av fossilt brensel. I 2018 var vi den nest største nettoeksportøren av naturgass i verden, kun slått av Russland. Norge sto da for 3,4 % av verdens totale gassproduksjon.

I tillegg er vi en viktig oljeprodusent. Etter en liten dupp i norsk oljeproduksjon har vi de siste årene ikke figurert på lister over verdens største oljeeksportører. Det melder IEA at kommer til å endre seg i løpet av de neste årene.

Les mer om norsk olje og gass her: «Olje og gass – fortsatt store energikilder»

ORDLISTE

Petroleum – en samlebetegnelse på råolje og naturgass.

Råolje – en flytende blanding av hydrokarboner som finnes i reservoarer. Beskriver olje før den er raffinert, men etter at vann og naturgass er fjernet fra blandingen. Kalles på engelsk crude oil.

Naturgass – en blanding hydrokarboner i gassform. Den består i hovedsak av metan, med varierende mengder hydrogensulfid og ikke-brennbare gasser som vanndamp, nitrogen og karbondioksid.

LNG – er kondensert naturgass i væskeform. Kan fraktes på skip, og ikke avhengig av rørsystem.

Raffinering – av råolje foregår gjennom destillasjon. Ulike deler av oljen skilles fra hverandre på grunn av ulike koke- og kondenseringstemperaturer.

CO2-ekvivalent – et begrep som brukes for å sammenligne ulike klimagassers oppvarming av atmosfæren. Viser hvor mye CO2 som tilsvarer samme grad av oppvarming.

Fossilt brensel: Fordeler og ulemper

Olje, gass og kull er ikke fornybare energikilder. De beskrives som «miljøverstinger», og vi vet at vi vil gå tomme for akkurat disse energikildene om forbruket fortsetter slik som i dag. Hvorfor bruker vi dem fremdeles?

    Fordeler – Hvorfor bruker vi fossilt brensel?

  • Enkelt å frakte, og kan brukes i transporten
  • Enkelt å lagre
  • Finnes mye fossilt brensel tilgjengelig på jorda
  • Teknologien for å utvinne og produsere fossilt brensel er godt utviklet
  • Pålitelig og anvendelig energikilde

    Ulemper – Hvordan påvirker fossilt brensel oss?

  • Øker temperaturen på jorda
  • Bidrar til lokal luftforurensing
  • Bidrar til sur nedbør
  • Er ikke en fornybar ressurs, og kommer til å gå tom

Hvordan ser fremtiden ut for fossilt brensel?

Til tross for at etterspørselen etter fornybare energikilder vokser, er fortsatt fossilt brensel den viktigste delen av dagens globale energimiks. Dette skyldes at energiproduksjonen fra fornybare energikilder ikke klarer å holde tritt med økningen i verdens totale energibehov.

Blant annet vokste behovet for olje og gass i USA og Kina. Dette skyldes særlig økt etterspørsel etter forbrukerprodukter, som lages av petrokjemikalier. I Kina ønsker man også å forbedre luftkvaliteten, noe som øker etterspørselen etter gass da gasskraftverk har lavere lokal luftforurensing enn kullkraftverk.

Selv om vi ser at flere land smått begynner å erstatte kullkraft med gasskraft vokste behovet for kullkraft også i 2018. Dette gjør at kullkraft fremdeles er verdens største kilde til elektrisitet og den nest største energikilden i verden – kun slått av solenergi.

Samtidig ser vi at kullets andel av den globale energimiksen minker. Dette skyldes blant annet fornybare energikilder, som i 2018 dekket nesten 45 % av veksten i verdens elektrisitetsproduksjon.

Når går vi tom for fossilt brensel?

En av grunnene til veksten i fornybar energiproduksjon er at våre fossile energikilder kommer til å gå tomme. Mange faktorer bidrar til utvinningen og forbruket av fossilt brensel, og vi har inget nøyaktig estimat som sier akkurat når vi vil gå tomme for fossilt brensel.

Faktorene som påvirker estimatet er blant annet:

  • oppdagelser av nye reservoarer
  • teknologisk utvikling
  • politikk
  • forbruk

Likevel regner eksperter med at verdens petroleumsressurser vil brukes opp i løpet av 50 år dersom vi fortsetter å bruke dem i dagens tempo. For kull er estimatet noe høyere – eksperter regner med at verden vil gå tom for kull i løpet av de neste 150 årene.

Det siste tallet forutsetter at kull etter hvert vil måtte veie opp for manglende petroleumsressurser, og kullet kan vare lenger dersom dette tomrommet i stedet fylles av energi fra fornybare energikilder.

I et kort perspektiv ser vi derfor at fossilt brensel fortsatt er en viktig energikilde som ikke vil forsvinne med det første. I et lengre perspektiv vet vi imidlertid at både petroleum- og kullressursene vil minke så mye at andre energikilder må utvikles for å møte verdens energibehov.


FOSSILE ENERGIKILDER

Denne artikkelen er en del av en artikkelserie hvor Strøm.no gir deg informasjon om de fossile energikildene:


1. Alt du bør vite om fossilt brensel

2. Kullkraft – fortsatt verdens største strømkilde

3. Olje og gass – fortsatt store energikilder


Har du et spørsmål angående fossile energikilder, eller mener det står feil i en artikkel? Vennligst gi beskjed på e-post.

_________________

KILDER:

International Energy Agency. «Global Energy & CO2 Status Report», 09.05.2019.

Ritchie, Hannah. «How long before we run out of fossil fuels?», Our World in Data, 08.08.2017.

Statistisk Sentralbyrå. «Elektrisitet», 09.05.2019.

Statistisk Sentralbyrå. «Nedgang i klimagassutslippene», 09.05.2019.

Strøm.no, «Kullkraft – fortsatt verdens største strømkilde», 09.05.2019.

Strøm.no, «Olje og gass -– fremdeles store energikilder», 09.05.2019.

Følg oss på Facebook

Følg oss gjerne på vår Facebookside.

Kontakt oss

Send oss en e-post

Tjenester

Strøm.no er en gratis og uforpliktende anbudstjeneste. La selskapene konkurrere om å gi deg beste strømavtale!

Strøm Privat

Strøm Bedrift

Strøm Borettslag

Sammenlign strømpriser

Populære steder

Trondheim

Oslo

Kristiansand

Tromsø

Fredrikstad

Bergen

Norge