Bilde av flere deler av en strømfaktura

Slik leser du av strømfakturaen din

Strømfakturaen kan være vanskelig å forstå. Vi forteller deg alt du trenger å vite.

Strømregningen din skal gi deg all informasjonen du trenger for å få oversikt over forbruk og hva du betaler for, men det er ikke alt på fakturaen som er innlysende hva betyr.

Alt om strømfakturaen

Denne artikkelen er en del av vår gjennomgang av det viktigste du bør kunne om strømfakturaen din.

Les mer under:

1. Slik leser du av strømfakturaen din

2. Hva er nettleie?

3. Hva er gjennomfakturering?

4. Opprinnelsesgarantier

5. Hva er elsertifikater?

6. Hvordan bestemmes dagens strømpris?

7. Finn billigste strømavtale selv her

Derfor har vi laget denne artikkelen for å gi en innføring i hvordan strømfakturaen din er bygget opp, og forklaring på viktige begreper som kan dukke opp på eller i forbindelse med strømregningen din.

Dyr strømregning? Les våre 12 tips til strømsparing

Strømfakturaen kan bestå av opptil tre deler

Strømfakturaen består av tre ulike deler som tilsammen utgjør den totale strømregningen din:

  • Strømforbruk
  • Nettleie
  • Statlige avgifter

Strømforbruk

Strømforbruket i den aktuelle perioden vises i kWh sammen med prisen. Har du en fastprisavtale er prisen fastsatt, men har du en variabel prisavtale eller en spotprisavtale vil kostnaden avhenge av forbruket ditt.

For spotprisavtaler må du også betale et påslag. Påslaget utgjør beløpet strømleverandøren din tjener på ditt kundeforhold, om du ikke har andre tilleggsprodukter knyttet til avtalen din.

Dette består fakturaen av:

  • Kraftpris: Forbruk + påslag
  • Nettleie: Fastledd + forbruksbasert
  • Statlige avgifter: Elsertifikat, forbruksavgift (elavgift), enovaavgift og merverdiavgift

Når du sammenligner spotprisavtaler er det dermed påslaget som vil være den avgjørende forskjellen mellom avtalene, ettersom innkjøpsprisen er satt av kraftbørsen til en hver periode og ikke er noe strømleverandørene selv kontrollerer.

Nettleie

Den andre delen av strømregningen, enten du får det på samme faktura eller ikke, er nettleien. Dette er betaling for levering av strømmen gjennom det monopoliserte strømnettet. Du kan ikke bytte nettleverandør på samme måte som strømleverandør, og kostnaden på nettleien får ikke du som kunde gjort noe med.

Nettleien består av to deler – et fastledd og et såkalt energiledd eller «fraktpris». Energileddet er fleksibelt i form fordi det baseres på faktisk forbruk. Bruker du lite strøm er denne delen av nettleien lav. Fastleddet er like dyrt uansett forbruk.

Geografi er en sentral faktor i kostnaden knyttet til nettleie og baseres på en inndeling av Norge i fem ulike prisområder. Derfor er nettleien annerledes i Oslo enn den er i Bergen, Trondheim og Kirkenes.

Les mer: Derfor betaler du nettleie

Statlige avgifter

Den siste delen av strømfakturaen består av statlige avgifter. Dette inkluderer forbruksavgift, merverdiavgift, enovaavgift og elsertifikater. Elsertifikatet er inkludert i påslaget eller fastprisen du betaler til strømleverandøren, mens forbruksavgift og enovaavgift er bakt inn i nettleien. Merverdiavgiften kommer på toppen av det hele.

Fakturabegreper:

Det er ikke bare oppbyggingen av fakturaen som kan være forvirrende. I tillegg til å vite hva du betaler for er det en rekke begreper du bør vite hva innebærer.

  • Akonto-fakturering: Akonto-fakturering (kalles også akonto) er en type forskuddsbetaling. Du betaler et beløp som gjenspeiler det strømleverandøren forventer at du kommer til å bruke i løpet av en gitt periode. Akonto-fakturering tar ikke hensyn til hvor mye strøm du faktisk bruker, og baserer seg som regel på strømforbruket fra en tidligere tilsvarende periode. Når perioden er over regner man ut differansen mellom det du har betalt og det du har brukt. Ender du opp med å betale for mye, får du penger tilbake. Betaler du for lite, må du betale det du skylder strømleverandøren. Når perioden a kontoen har belastet for faktisk er over, regnes differansen mellom det du har betalt og hva du burde betale. Har du betalt for mye får du tilbake og om du har betalt for lite, må du betale mer.
  • Avregning: Når nettselskap eller strømleverandør beregner hvor mye du må betale gjør de en avregning, basert på en manuell måleravlesning eller et estimat basert på tidligere forbruk. Etter utrullingen av smarte målere er avregningen mer nøyaktig enn noensinne da den får ferske avlesninger å basere seg på kontinuerlig.
  • Avtalegiro: Avtalegiro er en norsk betalingstjeneste for automatisk betaling av regninger. Da slipper man å manuelt legge inn KID-nummer o.l. hver måned når strømregningen skal betales.
  • Beregnet beløp: Om det mangler en faktisk måleravlesning vil strømleverandøren beregne et beløp basert på tidligere forbruk. eFaktura: eFaktura er en digital fakturaløsning som ikke baserer seg på hverken post eller e-post. Når du inngår en eFaktura-avtale får du fakturaen din direkte i nettbanken. Da slipper man å manuelt legge til opplysninger som KID-nummer og beløp, men man kan enkelt godkjenne eller endre på fakturaen i nettbanken.
  • Etterskuddsvis fakturering: Når du faktureres for strømforbruket ditt, basert på faktiske kraftpriser og ditt eget forbruk slik det er registrert av strømmåleren din. Forbrukerrådet anbefaler at du får en strømavtale med etterskuddsvis fakturering.
  • Fakturagebyr: Gebyr ment å dekke faktureringskostnadene til selskapet. Avtaler med eFaktura er som regel, men ikke alltid, uten fakturagebyr. Selskaper kan ikke kreve fakturagebyr om dette ikke er tydelig opplyst om i avtalen.
  • Forbruk: Viser strømforbruket ditt for en gitt periode. Mengden oppgis i kWh (kilowattimer). I følge SSB brukte en gjennomsnittlig husholdning omtrent 16 000 kWh på et år i 2016.
  • Forsinkelsesrente: Ved for sen betaling kan det bli lagt til forsinkelsesrente eller et forsinkelsesgebyr.
  • Forskuddsbetaling: Se Akonto-fakturering. Forskuddsbetaling anbefales ikke av Forbrukerrådet, da du sjeldent vil komme positivt ut med en slik avtale. Går for eksempel strømleverandøren konkurs kan du se langt etter det du har overbetalt.
  • Gjennomfakturering: Gjennomfakturering betyr at du får kraftavtalen og nettleien på samme faktura, og betaler begge deler til strømselskapet. Dermed trenger du kun å forholde deg til en enkelt faktura når det kommer til strømforbruk. Gjennomfakturering ble innført fra 1.september 2016, men støttes ikke av alle selskaper.
    Les mer: Alt om gjennomfakturering
  • Målernummer: Det unike ID-nummeret som brukes til å identifisere strømmåleren din. Du finner nummeret på strømmåleren eller strømregningen din.
  • Målepunkt-ID: Det unike ID-nummeret for hvor strømmåleren din er montert. Nummeret er oppgitt på strømregningen, eller så kan man få det opplyst fra nettselskapet.
  • Periode: Oppgir datoene de ulike utgiftene på fakturaen stammer fra.
  • Pris: Viser hvilken pris som gjelder for forbruk, nettleie, påslag og eventuelle fastbeløp.
  • Påslag: Et pristillegg på regningen din som kraftleverandørene tar i tillegg til spotprisen. Oppgis også som fastbeløp. Påslaget utgjør strømleverandørens fortjeneste med kundeforholdet ditt.

Du finner oppdaterte tall på alle strømavtaler i Norge på vår sammenligningstjeneste. Her finner du også informasjon om de ulike strømselskapene og deres ulike avtaler.

Følg oss på Facebook

Følg oss gjerne på vår Facebookside.

Kontakt oss

Send oss en e-post

Tjenester

Strøm.no er en gratis og uforpliktende anbudstjeneste. La selskapene konkurrere om å gi deg beste strømavtale!

Strøm Privat

Strøm Bedrift

Strøm Borettslag

Sammenlign strømpriser

Populære steder

Trondheim

Oslo

Kristiansand

Tromsø

Fredrikstad

Bergen

Norge